Jeg er ikke i tvil om at det finnes gode argumenter for kommunesammenslåing. Jeg tror blant annet at det kan være en fordel for næringslivet, som nå ofte har en tungvinn prosess når tre kommuner skal gi svar på ulike spørsmål. Imidlertid har jeg også noen spørsmål og tanker. Det skal bli lettere å få skaffet kvalifisert personell når det blir større fagmiljøer, påstås det. Det vi trenger er folk på gulvet, flere som har direkte kontakt med brukerne. Vi trenger flere hender. I tillegg til å tiltrekke oss flere kvalifiserte ansatte, håper jeg vi også skal få flere ut i arbeid. Vi blir flere eldre og færre unge, men like ille er alle de unge som er utenfor arbeidslivet. Mange unge og ikke helt unge har en restarbeidsevne som de ønsker å få bruke. Mange sliter psykisk, men kan greie å arbeide noe. Jeg tenker det kan være en vinn-vinn-situasjon dersom de som kan jobbe noe, i større grad kan bli tilbudt oppgaver der det går an å være fraværende en dag en egentlig skulle vært tilgjengelig. Kanskje kan det dreie seg om å hjelpe til ved måltider på sykehjemmet for å avlaste helsepersonell, lese med elever eller bidra i friminuttene for å avlaste lærerne, støtte de ansatte i barnehager eller hjelpe vaktmesteren med ulike oppgaver? Med et bein innenfor kan det bli lettere å komme i gang med ordinært arbeid. Så har vi utkantene. Som Kolbuing har jeg dårlig erfaring allerede, så vil det bli noe bedre når vi blir en stor kommune og Kolbu, Totenvika, Eina, Snertingdal, Biri m.fl. blir enda mer utkanter? Kolbu var den eneste «fjerdingen» i Østre Toten som sto tilbake med bare én offentlig skole i 2007. Noen år seinere var det til og med snakk om å slå sammen Vilberg, Kolbu og Hoffsvangen skoler og legge den der Lena ungdomsskole ligger i dag. For en tid tilbake snakket jeg med en som sa at ved en sammenslåing av kommunene, kunne en også tenke skolesammenslåinger på tvers. Kolbu, Bøverbru og Reinsvoll skoler ligger jo ganske tett, som hen sa. Er det en reell mulighet for en slik løsning? Sammen med Skreia og Kapp mistet også Kolbu aldershjemmet sitt. Fjellvoll ble avviklet flere år før det var tenkt. Fordi det ikke var søkere til stillingene. Det var jo ikke så rart når eventuelle søkere visste at de kort tid seinere ville miste jobben/bli flyttet. Vi ser jo nå at det er for få plasser ved Labo allerede. Hvordan vil det slå ut når de gamle trenger en plass på et sykehjem? Vil kommunen prøve å finne en plass i nærheten av hjemstedet, eller vil de gamle bli plassert helt tilfeldig – f.eks. at en fra Totenvika kan havne i Snertingdal? Kolbu er nå den eneste «fjerdingen» som ser ut til å miste legesenteret i Østre Toten. Det er ikke langt til Kapp, men det er prinsippet. Dessuten er Kolbu av de stedene der det er mest utfordrende å bruke offentlig transport. Hvorfor er det alltid Kolbu som skal miste noe? Jeg forstår at det handler om økonomi, men likevel. Når ulike goder blir borte, får det ringvirkninger. Flere flytter, butikken blir nedlagt, det blir vanskeligere å opprettholde tilbud som korps, idrett osv. Det finnes ulike krav til kommunene. Som et eksempel er det krav om ett bibliotek i hver kommune. Hvordan vil det bli ved en evt. kommunesammenslåing? Vil vi sitte igjen med ett bibliotek – som jeg da antar vil ligge på Gjøvik? Eller vil alle bibliotekene bestå, og i så fall i hvilken forfatning? Større enheter vil få mer gjennomslag overfor fylket, staten osv. Har Innlandet fylke fått større gjennomslag etter sammenslåing? I så fall, har det kommet hele Innlandet til gode, eller bare Hamar? (jfr. Gjøvik kontra utkantene) Under informasjonsmøtene med showpreg, sa SP-ordfører Helgestad at det vil bli mindre byråkrati med en større kommune. Helt konkret, hvordan? Jeg forstår at én administrasjon er mindre enn tre, men erfaringsmessig pleier det å bli større administrasjon ved større enheter. De på toppen sier at det er de det vil bli færre av, men jeg greier ikke å tro at en leder kommer til å gå ned i stilling/lønn når hen blir overflødig. Kommer det ikke til å bli opprettet nye mellomlederstillinger? Evt. vil vi vel miste disse ansatte til andre kommuner? De som sitter på toppen, skal gjerne ha mer i lønn når de blir ledere for flere ansatte og innbyggere. Vil det virkelig bli innsparing i administrasjon og administrasjonskostnader? Jeg er personlig ikke så opptatt av navnet på en evt. ny storkommune, men liker tanken om Toten kommune og byen Gjøvik. Jeg tror det kan gi et mer positivt syn på en sammenslåing siden flere kanskje føler de «får» noe. Vil det også være en mulighet for en fordeling av administrasjonen på flere steder, slik at ikke alt havner på Gjøvik? F.eks. at landbruksavdelingen blir i Østre Toten, det som angår næring/industri havner på Raufoss og at selve hovedadministrasjonen blir på Gjøvik? Hjertet mitt sier nei. Hva hjernen kommer til å svare, kommer an på hva som kommer fram i prosessen.
40 til 59 år fra Østre Toten kommune.