• Fra fagperson til fagmiljø: Gir sterkere faglig utvikling.
• En mer attraktiv arbeidsgiver: Større organisasjon kan gi flere karriereveier og lettere rekruttering.
• Bedre rekrutteringsmuligheter: Større fagmiljø og bredere oppgaver gjør det lettere å tiltrekke seg kompetanse.
• Flere ressurser å spille på: Større kapasitet gjør det enklere å møte innbyggernes forventninger.
• Mer helhetlig bo- og arbeidsmarked: Kommunene kan planlegge bredere og finne løsninger som fungerer bedre regionalt.
• Helhetlig by- og stedsutvikling: Samlokalisert planlegging innen bolig, areal og transport gir mer helhetlige resultat.
• Samlet kraft i stedet for lokal konkurranse: Kommunene står sterkere utad når de jobber sammen mot omverdenen.
• Styrket samarbeid mellom kommune, næringsliv, kompetansemiljøer og frivillighet: Større region kan opptre som én enhet, noe som gir mer kraft og effektivitet.
• Økt regional tyngde: Gir større påvirkningskraft både regionalt og nasjonalt.
• Styrket beredskapsarbeid: Flere ressurser og større organisasjon gjør beredskapen mer robust. 
• Mulige stordriftsfordeler: Mer effektiv ressursbruk og bedre utnyttelse av kompetanse og systemer.

• Ulike stedsspesifikke ambisjoner: Forskjellig fokus og behov i lokalsamfunnene kan skape utfordringer i stedsutviklingen.
• Frykt for sentralisering: Tjenester og beslutninger kan oppleves å flyttes bort fra lokalsamfunnene.
• Tap av lokal identitet: Kan påvirke lokalt engasjement, inkludert frivillighet.
• Svekket lokaldemokrati: Fare for lavere politisk deltakelse, færre folkevalgte per innbygger og større avstand til beslutningstakere.
• Kortsiktige kostnader: Omstilling, informasjonsarbeid og harmonisering av lønns- og arbeidsvilkår kan være kostbart.
• Lang tid før gevinster realiseres: De økonomiske og organisatoriske fordelene kan ta flere år å oppnå.
• Stordriftsulemper: Større organisasjoner kan bli mindre fleksible og mer byråkratiske.

Ja, det skal gjennomføres rådgivende folkeavstemning i Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommune. Du kan stemme i perioden onsdag 22. april klokka 10:00 til onsdag 29. april klokka 10:00. Du kan stemme elektronisk eller på papir. 

Her kan du lese mer om hvordan du kan stemme.

Folkeavstemningen gir politikerne et tydelig signal om hva dere innbyggere mener. Jo flere som stemmer, desto sterkere og tydeligere blir dette signalet.

Samtidig skal kommunestyrene ta hensyn til flere andre faktorer når de skal bestemme seg, som blant annet

• faglige utredninger
• Innbyggerundersøkelser
• innspill fra innbyggere og ansatte
• dialogmøter og politiske drøftinger

Alt dette vurderes samlet for å sikre at beslutningen er godt forankret, både faglig og demokratisk.

Norske kommuner kan ikke gjennomføre bindende folkeavstemninger. Det er bestemt i kommuneloven. Det betyr at kommunestyrene ikke er forpliktet til å følge resultatet, men skal bruke det som en viktig del av beslutningsgrunnlaget.

I kommunestyremøtene i slutten av mai.

• Østre Toten kommune 27. mai 2026. 
• Gjøvik kommune 28. mai 2026. 
• Vestre Toten kommune 28. mai 2026. 

Her er regnskapet for 2025 kort oppsummert:

Staten har overført 2 650 000 kroner i øremerkede kroner. I 2025 brukte vi 1 775 191 kroner. Det vi ikke har brukt enda står på fond hos Østre Toten kommune.

Så med andre ord er det brukt null kroner fra kommunebudsjettene.

Kommunestyrene har vedtatt et nytt budsjett for fase 3 og 4 (altså folkeavstemningen og resten av prosessen) på 2,5 millioner kroner. Det forventes at kostnaden vil bli dekket av tilskudd, ikke av kommunene selv. 

Hvis kommunestyrene vedtar at de ønsker å slå seg sammen, sendes det en søknad om sammenslåing til Kongen i statsråd. Det er Kongen i statsråd som fatter det endelige vedtaket om sammenslåing.

Når vedtaket er gjort, vil statsforvalteren innkalle kommunene til et felles møte. Der drøfter kommunene blant annet navn på den nye kommunen, antall kommunestyrerepresentanter, sammensetningen av fellesnemnda (det midlertidige, felles kommunestyret) og andre spørsmål knyttet til sammenslåingsprosessen.

Fellesnemnda skal bestå av 19 representanter. 5 fra Vestre Toten, 5 fra Østre Toten og 9 fra Gjøvik. En slik sammensetning gjenspeiler innbyggertallet slik inndelingsloven anbefaler, samtidig som at ingen kommune har flertall alene.

Overgangskommunestyre sitt mål er å forberede og gjennomføre arbeidet med å etablere og bygge den nye kommunen. 

Vi blir til slutt én kommune fra 1. januar 2028.

Hvis det blir nei til sammenslåing, fortsetter kommunene som tre kommuner. 

Et hovedprinsipp er at innbyggerne skal ha barnehage, skole, hjemmetjenester, fritidstilbud og andre hverdagsnære tjenester i nærheten av der de bor.

Små og spesialiserte tjenester som barnevern, byggesak, plan, klima og miljø, beredskap, næringsutvikling, kulturadministrasjon og enkelte helsetjenester skal samles. Det skaper sterkere fagmiljøer som gir bedre kvalitet og effektivitet. Lokale møteplasser og kontaktpunkter skal likevel videreføres.

Små og spesialiserte tjenester som barnevern, byggesak, plan, klima og miljø, næringsutvikling, beredskap og enkelte helsetjenester skal samles. Det skaper sterkere fagmiljøer som gir bedre kvalitet og effektivitet. Lokale møteplasser og kontaktpunkter skal likevel videreføres.

Ved å samle dem får vi

• sterkere fagmiljøer
• bedre kvalitet
• større stabilitet
• mer effektiv drift

Et hovedprinsipp er at innbyggerne skal ha barnehage, skole, fritidstilbud, hjemmetjenester og andre hverdagsnære tjenester i nærheten av der de bor.

Toten kommune skal sikre

• god barnehagedekning og forutsigbar tilgang i hele kommunen
• god kvalitet i alle skoler, uavhengig av hvor i kommunen de ligger

Hva er hovedgrepene?

• styrke hjemmetjenester
• mer hverdagsmestring og forebygging
• utvikle nye boformer
• digital tilgjengelighet og velferdsteknologi
• mer spesialisert kompetanse gjennom samling av fagmiljøer

Hvorfor trengs dette? Fordi kommunen vil få mange flere eldre og flere med sammensatte behov de neste tiårene.

Ja. De desentraliserte tjenestene skal videreføres og utvikles.

• Kulturskolene på Kapp, Raufoss og i Gjøvik blir samlet til et større og mer komplett tilbud for barn og unge.
• Bibliotekene skal fortsatt være lokale møteplasser og formidlingsarenaer i sine lokalmiljø.
• Kulturhusene på Skreia og Raufoss videreføres, sammen med nytt kulturhuset i Gjøvik når det står klart. 

Toten kommune skal være en tydelig pådriver for utvikling av

• Riksveg 4: helhetlig utbygging fra Mjøsbrua til Oslo
• Fylkesveg 33: videre utbygging fram til Minnesund og inn til Gjøvik
• Gjøvikbanen: styrket tilbud og på sikt kobling mot Dovrebanen
• Kollektivtilbud, blant annet bussforbindelse til Gardermoen via Skreia

Det hele startet med en interpellasjon fra kommunestyrerepresentant Hans Olav Setne (Sp) fra Østre Toten om det var mulig å høre med de to nabokommunene Gjøvik og Vestre Toten om det var vilje til å se på en ny kommunesammenslåing. 

I oktober 2024 sa de tre kommunestyrene at de ønsket å utrede dette temaet. Siden da har det vært mange møter politisk og ellers, utredninger og ikke minst involvering av ulike parter gjennom workshops, spørreundersøkelser og innspillsrunder.  

Januar og februar 2026 kom forhandlingsutvalgene fram til en intensjonsavtale. Kommunestyrene vedtok at det blir folkeavstemning i april fra 22. april til 29. april. 

Fordi utfordringene framover blir større: flere eldre, færre i arbeidsfør alder, økte krav til kompetanse, teknologisk utvikling og mer komplekse samfunnsoppgaver. En måte å løse dette på er å slå oss sammen til én kommune istedenfor å løse utfordringen hver for oss. En større kommune kan møte dette med mer kraft, kapasitet og gjennomføringsevne.

Hva ønsker kommunene å oppnå?

• sterkere fagmiljøer
• mer robuste tjenester med høy kvalitet
• helhetlig planlegging og større utviklingskraft
• mindre sårbarhet
• mer effektiv drift
• større medvirkning og tydeligere lokaldemokrati

De folkevalgte i Gjøvik, Vestre Toten og Østre Toten kommuner har forhandlet fram en intensjonsavtale om å slå seg sammen til én kommune. Denne avtalen legger grunnlaget for hvordan en ny kommune kan se ut.

I framtida vil kommunene få flere eldre, færre i arbeidsfør alder og høyere krav til kompetanse, kvalitet og teknologi. Intensjonsavtalen foreslår hvordan vi kan løse disse utfordringene sammen istedenfor hver for oss.

Det er en omfattende intensjonsavtale med mange ulike kapitler. Tjenester, visjoner, ambisjoner, målsetting, økonomi og ikke minst navn på en eventuell ny kommune.

Her kan du lese intensjonsavtalen i sin helhet og kortversjon.

Kommunestyrene i hver kommune valgte tre representanter hver som har sittet i forhandlingsutvalget, som har utarbeidet intensjonsavtalen sammen. 

Forhandlingsutvalgene har bestått av ordførere, varaordførere og en fra det politisk mindretall i tillegg til kommunedirektørene i Gjøvik, Østre og Vestre Toten. 

Forhandlingsutvalget hadde i januar fem møter, og signerte intensjonsavtalen 5. februar. 

Her kan du lese mer om forhandlingsutvalget.

Kommunen skal hete Toten kommune og vil ha rundt 60 000 innbyggere. 

Visjonen for Toten kommune er «Nærhet, trygghet og kraft til å forme framtida».

Kommunene går inn i sammenslåingen som likeverdige parter, og historie, identitet og lokale særpreg skal møtes med respekt står det i den signert intensjonsavtalen. 

Gjøvik blir administrasjonssenter, og sentraladministrasjonen samles i Gjøvik rådhus.

Rådhusene på Raufoss og Lena skal fortsatt brukes, for eksempel til innbyggertorg, by- og bygdelab, bibliotek og kulturarenaer.

Toten kommune skal bruke

• 60 millioner kroner mindre årlig i administrasjon (ned 20%)
• 30 millioner kroner mindre årlig gjennom effektivisering, innovasjon og stordrift 

Besparelsene skal brukes til å styrke kvaliteten på tjenestene. I en overgangsperiode vil kostnadene være høyere.

Gjøvik og Østre Toten har lavere gjeld enn Vestre Toten, men investeringer de kommende årene som vil føre til vesentlig økning i gjelden. Vestre Toten har høyere gjeld, men færre nye investeringer.

Målet er at samlet gebyrnivå (altså kommunale gebyrer + eiendomsskatt) for en gjennomsnittsinnbygger ikke skal øke som følge av sammenslåingen. Gebyrene øker uansett i årene framover på grunn av store investeringer, særlig i vann og avløp.

Når gebyrene samordnes, blir de lavere for innbyggere i dagens Østre Toten og noe høyere i Gjøvik og Vestre Toten.

Eiendomsskatten skal være 3 promille for bolig og fritidseiendom, 6 promille for næring, og uten bunnfradrag. Alle innbyggere vil få lavere eiendomsskatt enn i dag, med størst effekt for Gjøvik og Vestre Toten.

Kommunene er enige om å ikke overinvestere før en eventuell kommunesammenslåing. Likevel skal enkelte allerede vedtatte prosjekter fortsatt planlegges og gjennomføres. Dette gjelder prosjekter som kommunene mener er nødvendige uansett sammenslåing.

Gjøvik kommune fortsetter med:

• Ny ungdomsskole og hall i Hunndalen (under gjennomføring).
• Regionalt kulturhus (i planlegging, mulig byggestart 2028).
• Utvikling av Gjøvikstranda (under gjennomføring).
• Ny Hunnshovde barnehage (i planleggingsfasen).

Østre Toten kommune fortsetter med:

• Nye omsorgsboliger med heldøgns omsorg i Lena (planlegging).
• Endringer i skolestrukturen: 
• Ny ungdomsskole med flerbrukshall og svømmehall på Lena (arkitektkonkurranse gjennomført).
• Ombygging av Skreia skole til barneskole (planlegging).

Vestre Toten kommune fortsetter med:

• Nytt omsorgssenter på Gimle (forprosjekt behandles i mars, planlagt byggestart andre halvår 2026).
• Ny sentrumsbarnehage på Raufoss (under planlegging, bygging 2027–2028).

Kommunene skal hente ut

• 60 millioner i administrative besparelser (ned 20%) 
• 30 millioner i gevinster fra effektivisering, innovasjon og stordrift

Disse pengene skal ikke kuttes bort, men brukes til å styrke kvaliteten på tjenestene våre.

Nei. Ingen faste ansatte mister jobben som følge av en sammenslåing. Overtallighet skal løses med naturlig avgang eller nye oppgaver. Det betyr at når noen slutter, lyses ikke stillingen ut på nytt hvis det finnes ansatte som fyller oppgaven.

For de aller fleste som jobber i de store tjenestene vil sammenslåingen i liten grad påvirke det daglige arbeidshverdagen. Arbeidsted, oppgaver og nærmeste leder vil i hovedsak være de samme som i dag.

Toten kommune skal styres etter formannskapsmodellen. Det betyr:

• Kommunestyret er øverste politiske organ.
• Formannskapet forbereder budsjett, økonomiplan og andre større saker.
• Kommunedirektøren har ansvar for drift, tjenester og å følge opp politiske vedtak.

Kommunestyret skal ha 57 medlemmer.

Formannskapet skal ha 13 medlemmer.

Det blir fire faste politiske utvalg, med 11 medlemmer i hvert.

De fire utvalgene skal dekke politikkområdene helse, omsorg og velferd, oppvekst, kultur, idrett og frivillighet, samfunnsutvikling, bærekraft og tekniske tjenester, plan og byggesak. Innovasjon, folkehelse og klima skal ivaretas som et tverrgående ansvar i utvalgsstrukturen og i kommunens plan og utviklingsarbeid.

Kommunen skal ha de lovpålagte rådene:

• Eldreråd 
• Råd for personer med funksjonsnedsettelse 
• Ungdomsråd

 I tillegg vil kommunen opprette følgende råd: 

• Kulturråd
• Internasjonalt råd
• Studentråd 

Kommunen skal ha idrettsråd i tråd med Norges idrettsforbunds organisering.

Toten kommune skal legge til rette for etablering av nærmiljøutvalg som en sentral nærdemokratisk ordning. Ordningen skal bygge på frivillighet og eksisterende lokale strukturer, og være fleksibel og tilpasset ulike lokalsamfunn. Det inngås avtale mellom kommunen og det enkelte nærmiljøutvalg. 

Nærmiljøutvalgene kan blant annet: 

• fungere som dialogpunkt mellom lokalsamfunn og kommunen 
• initiere og gjennomføre lokale tiltak i samarbeid med frivillig sektor 
• disponere tildelte nærmiljømidler innenfor avtalte rammer 
• påta seg avtalte driftsoppgaver knyttet til lokale møteplasser 

Hvert nærmiljøutvalg skal ha et årlig budsjett til disposisjon. Det oppnevnes en kommunestyrerepresentant som bindeledd til hvert utvalg, og kommunen etablerer nødvendig administrativ oppfølging.