Telemarkforsknings tilleggsutredninger høsten 2025Den politiske styringsgruppa vedtok tidligere i høst hvilke utredninger som skulle gjennomføres i fase to av denne prosessen.4. november fikk styringsgruppa en presentasjon av Telemarkforskning sine tilleggsutredninger, i tillegg seks notater vi har utarbeidet i egen regi. Sist endret 05.11.2025 16.35 DokumenteneTelemarkforsknings tilleggsutredninger i fase 2 (PDF, 786 kB)Notat - Særlige verdier og ressurser (PDF, 195 kB)Notat - Kommunale avgifter VA og eiendomsskatt (PDF, 300 kB)Notat - Lokaldemokrati (PDF, 211 kB)Notat - Tjenestegjennomgang - utfordringer og muligheter (PDF, 563 kB)Notat - Økonomi og investeringer (PDF, 554 kB)Notat - Interkommunalt samarbeid (PDF, 512 kB)Oppsummering av funneneOppsummeringen er laget med hjelp av kunstig intelligens og er hentet fra Telemarkforsknings utredninger. Innholdet er kvalitetssikret av oss. Kommunesammenslåing vs. interkommunalt samarbeid. Utfordringer og mulighetsromSammenslåing av kommuner kan gi større og mer robuste fagmiljøer, mer effektiv administrasjon og bedre rekruttering. Gevinstene kommer ikke av seg selv, men må planlegges og følges opp over tid. Interkommunalt samarbeid kan løse mye, men blir fort uoversiktlig når det blir omfattende. Da øker styringskostnader og den demokratiske kontrollen kan bli svekket. Det går et skille der sammenslåing kan bli mer hensiktsmessig enn flere enkeltvise samarbeid. LokaldemokratiI store kommuner oppstår større avstand til beslutningene. Noen velger kommunedelsutvalg, andre satser på foreningsbaserte lokalutvalg, folkemøter og digitale medvirkningsløsninger. Erfaringer viser at formelle kommunedelsutvalg kan være ressurskrevende og gi uklar rolleforståelse, mens foreningsbaserte utvalg er fleksible og kan få reelle oppgaver gjennom avtaler. Anbefalt retning for en kommune rundt 60 000 innbyggere er foreningsbaserte lokalutvalg med tydelig mandat, formell kobling til kommunestyret og politisk kontaktperson.Stordriftsfordeler og -ulemperFordeler som ofte oppnås er lavere administrasjonskostnader og mer robuste fagmiljøer, særlig i små og sårbare tjenester. Helhetlig planlegging og bedre evne til å håndtere større oppgaver og investeringer er også viktige gevinster. Ulemper kan være omstillingskostnader, risiko for opplevd avstand og debatt om lokalisering av tjenester. Det er også viktig å unngå at kommunene investerer mye rett før sammenslåing, da dette kan spise opp gevinster.Politisk styringsformNesten alle norske kommuner bruker formannskapsmodellen; parlamentarisme finnes kun i de største byene. Formannskap gir bred deltakelse og forankring, men kan gi uklare ansvarslinjer. Parlamentarisme gir tydelig politisk toppledelse og raskere styring, men koster mer og krever sterk kapasitet hos både posisjon og opposisjon. Ved sammenslåing kan formannskapsmodellen være best egnet til å bygge felleskap og langsiktighet på tvers av gamle grenser.Effekter på valgdeltakelseForskning viser at sammenslåinger kan redusere valgdeltakelsen, særlig når svært små kommuner går inn i mye større kommuner. For mellomstore og store kommuner er det ingen tydelig negativ effekt. For Gjøvik, Østre Toten og Vestre Toten er det lite som tilsier at en sammenslåing vil påvirke valgdeltakelsen nevneverdig. Regionen har uansett rom for å øke deltakelsen gjennom bedre dialog og nærdemokrati – med eller uten sammenslåing.Protokoll fra møtetProtokollen fra møtet i den politiske styringsgruppa legges ut her så fort den er klar.